Slik forbereder du et intervju steg for steg før opptaket starter

Mange begynner med å finne en person og bestille tid, og først etterpå spør de seg hva de egentlig trenger. Snu rekkefølgen. Skriv ned i en til to setninger hva saken skal fortelle, og hva intervjuet skal bidra med som du ikke kan finne i dokumenter eller på nett. Er det en forklaring, en opplevelse, en vurdering eller et svar på en kritikk? Svaret bestemmer hvem du ringer og hvor lang tid du ber om.

I kurset ber jeg deltakerne legge frem dette formålet for gruppen før de i det hele tatt skriver spørsmål. Det virker enkelt, men det avslører raskt om saken fortsatt er et tema og ikke en vinkling. Et tema gir brede, uforpliktende samtaler. En vinkling gir et intervju du kan bruke, fordi du vet hva du lytter etter.

Husk også at kilden har sine egne grunner til å stille opp. Tenk gjennom hva vedkommende kan ønske å få sagt, og hva du kan love uten å binde deg til et bestemt resultat.

• Formuler sakens poeng i to setninger
• Avgjør hva bare denne personen kan gi deg
• Be om realistisk tid, gjerne tjue til førti minutter

Før intervjuet leser du det som allerede er sagt og skrevet om saken og personen. Tidligere uttalelser, rapporter, protokoller og eldre saker i lokalavisen forteller deg hva som er avklart, og hva som fortsatt er åpent. Det hindrer at du bruker halve intervjuet på spørsmål kilden har besvart ti ganger, og at du tar for gitt noe som ikke stemmer.

Samtidig finnes en feller. Har du bestemt deg for hva svaret skal bli, hører du bare det som passer. Skill derfor mellom det du vet, det du tror og det du lurer på. Bare den siste kategorien fortjener plass blant spørsmålene dine. Det du tror, må du være villig til å få motbevist.

Skriv et lite faktaark på én side med navn, titler, tall og datoer du har sjekket. Da slipper du å lete i notater midt i samtalen, og du kan korrigere rolig dersom noe sies som avviker fra det du har lest.

Gode spørsmål er korte og stiller én ting om gangen. Spørsmål som begynner med hvordan, hva skjedde og hvorfor gir fortellinger. Spørsmål som kan besvares med ja eller nei gir korte svar, og de er nyttige først når du vil ha en tydelig bekreftelse, for eksempel på et faktum du skal sitere.

Ordne spørsmålene i en rekkefølge som føles som en samtale. Begynn med noe kilden lett kan svare på, gå så til kjernen, og spar de vanskelige eller kritiske spørsmålene til kilden har slappet av, men ikke så sent at tiden er ute. Ha gjerne de tre viktigste markert, slik at de blir stilt selv om samtalen tar en uventet retning.

Unngå ledende formuleringer som «Er det ikke slik at dette er en skandale?». Slike spørsmål gir enten forsvar eller en bekreftelse som ikke er verdt noe. Spør heller hva kilden mener om kritikken, og la svaret stå for seg selv.

• Ett spørsmål om gangen
• Åpne spørsmål for fortellinger, lukkede for bekreftelser
• Marker tre spørsmål du ikke går glipp av

Be om lov til å ta opp samtalen, og si tydelig fra om hva den skal brukes til. Test utstyret før du møter opp, og sjekk at lyden er hørbar også når du er tilbake ved skrivebordet. Ta likevel korte notater underveis. De hjelper deg å huske hva du ville følge opp, og de er en sikring dersom opptaket svikter.

Vær til stede i rommet. Hvis du ser ned i arket hele tiden, mister du øyekontakten og dermed også signalene som forteller deg når kilden nøler eller vil si mer. La spørsmålslisten ligge som støtte, ikke som manus. Noen av de beste svarene kommer etter en kort pause du tør å la stå.

Avklar underveis hva som er til sitering, og hva som er bakgrunn. Gjør det eksplisitt og i forkant, ikke etterpå. Er du i tvil om en uttalelse kan brukes, spør før intervjuet er over, mens begge fortsatt husker nøyaktig hva som ble sagt.

Oppfølgingsspørsmål er det som skiller et ferdig utfylt skjema fra et intervju. Lytt etter ord som er upresise, som «mange», «ganske nylig» eller «etter hvert», og be om tall, tidspunkt og eksempler. Si gjerne «Kan du ta meg gjennom hva som skjedde den dagen?» når svaret er blitt generelt.

Hvis kilden svarer ved siden av, gjenta spørsmålet i en litt annen form uten å bli skarp. Fortsetter det, noter at spørsmålet ikke ble besvart, og vurder om det er en opplysning i seg selv. Du trenger ikke vinne ordvekslingen, bare få tydelig frem hva som er sagt og ikke sagt.

Avslutt med to faste spørsmål: «Er det noe jeg burde ha spurt om?» og «Hvem andre bør jeg snakke med?». Det første gir ofte det mest overraskende innslaget, det andre åpner for flere kilder og en bedre balansert sak.

• Be om tall, datoer og konkrete eksempler
• Noter når et spørsmål forblir ubesvart
• Avslutt med to faste spørsmål

Skriv ned de viktigste punktene samme dag, mens du husker tonen og sammenhengen. Transkriber de sitatene du vil bruke ordrett, og kontroller dem mot opptaket. Tall, navn og tittelbetegnelser verifiserer du mot et annet ledd enn selve intervjuet, slik vi øver i kildekritikken.

I kurset hører gruppen på utdrag fra hverandres opptak. Vi ser på hvor spørsmålet var uklart, hvor oppfølgingen uteble, og hvor en pause ga det beste svaret. Det er ubehagelig i starten, men det er den raskeste måten å bli bedre på, fordi du hører deg selv slik kilden gjorde.

Er kilden usikker på hvordan sitatene ble brukt, tilby en faktasjekk av gjengivelsen, ikke av vinklingen. Det bygger tillit og fanger feil, uten at du gir fra deg redaksjonell kontroll over saken.