Opptak eller notater: to måter å føre et intervju på

Når kursdeltakere kommer til sin første intervjuøvelse, stiller nesten alle det samme spørsmålet: skal jeg ta opp, eller skal jeg skrive? Begge deler brukes i redaksjoner hver dag, og begge har gode grunner for seg. Jeg har vært reporter i lokalmedier i mange år, og jeg har brukt begge metodene på ulike saker.

I denne artikkelen sammenligner jeg dem side om side, slik vi også gjør det i gruppen. Det handler ikke om hva som er mest profesjonelt, men om hva som gir best intervju og best etterarbeid for den som sitter med notatblokken eller telefonen.

Vi tar utgangspunkt i det du faktisk trenger: å forstå personen du snakker med, å gjengi det som ble sagt riktig, og å kunne dokumentere det i ettertid. Mot slutten gir jeg en anbefaling som gjelder for de fleste som er i startfasen.

Opptak gir deg frihet til å se på personen. Du kan holde blikkontakt, nikke, følge opp det som blir sagt og legge merke til om svaret stopper opp. Ordrett gjengivelse blir mulig, og du har et bevis dersom noen i etterkant hevder at de ble sitert feil.

Prisen er tiden etterpå. En samtale på førti minutter tar lett like lang tid å lytte gjennom, og transkribering tar enda mer. Mange erfarer også at de blir slappere i oppmerksomheten når opptaket går, fordi de stoler på at alt blir tatt vare på.

Teknikken kan også svikte. Batteriet tar slutt, rommet har ekko, eller telefonen avbrytes av et varsel. På kurset lar vi deltakerne oppleve dette i trygge omgivelser, slik at de lærer å ha en reserveløsning.

• Fordel: ordrette sitater og dokumentasjon
• Fordel: du kan konsentrere deg om samtalen
• Ulempe: etterarbeidet tar mye tid
• Ulempe: teknikken kan svikte

Den som skriver for hånd, må velge underveis. Du kan ikke få med alt, så du lytter etter det som er viktig, og det trener nettopp den vurderingen en journalist trenger. Notatene blir en første sortering av stoffet, og du går ofte raskere videre til selve saken.

Baksiden er at pennen krever oppmerksomhet. Den som noterer hele tiden, ser ned i blokken, og intervjuobjektet kan føle seg overvåket eller bli usikker. Sitater kan også bli unøyaktige når du skriver fort, og det er lett å legge til ord som ikke ble sagt.

Mange utvikler egen stenografi med forkortelser og tegn. Det tar tid å bygge opp, men gir god fart. Vi anbefaler å merke seg tidspunkt eller nøkkelord ved de uttalelsene du vil sitere ordrett.

I kursets intervjuøvelser lar vi deltakerne prøve begge metodene mot hverandre. To personer intervjuer samme øvingsperson om samme tema, den ene med opptak og den andre med notater. Etterpå sammenligner de hva de har fått med, hvor mye tid de brukte og hvor trygge de er på sitatene.

Resultatet varierer fra person til person. Noen oppdager at de lytter bedre når de skriver, andre at de stiller bedre oppfølgingsspørsmål når de slipper pennen. Det viktige er at valget bygger på egen erfaring og ikke på en regel.

Gruppen går også gjennom opptakene sammen. Vi hører etter hvor spørsmålene ble for lange, hvor stillheten ble brukt godt, og hvor en oppfølging ble glemt. Dette er en fordel som notater alene ikke gir like lett.

• Samme tema, to metoder, felles gjennomgang
• Sammenlign tidsbruk og nøyaktighet
• Hør etter oppfølgingsspørsmål og pauser

Uansett metode må du være åpen om hva du gjør. Ved opptak sier du fra, og du sørger for at kilden vet hva opptaket skal brukes til. Det følger både av god presseskikk og av vanlig respekt for den du snakker med.

Notater trenger ikke varsles på samme måte, men kilden bør forstå at samtalen er en del av en sak. Avtaler om hva som er sagt før eller etter at opptaket går, må du holde deg til. Er du i tvil, spør du heller en gang for mye.

Lagring er også et ansvar. Opptak som inneholder sensitive opplysninger, skal ikke ligge åpent på en delt enhet. Slett det du ikke trenger, og oppbevar det du må beholde, på et sted du har kontroll over.

Mitt råd er å bruke begge deler samtidig. Ta opp samtalen, og skriv korte stikkord ved siden av: tidspunkt for gode sitater, navn du må sjekke og spørsmål du vil komme tilbake til. Da får du frihet til å lytte, og samtidig en rask oversikt når du skal skrive.

Notatene fungerer som reserve hvis teknikken svikter, og opptaket er sikkerhet for sitatene. Du trenger ikke transkribere alt. Lytt gjennom og skriv ut bare de delene du faktisk skal bruke i saken.

Er intervjuet kort eller foregår det i en situasjon der opptak ikke passer, holder det med notater. Øv deg på begge deler, så velger du fritt når tiden kommer. Det er nettopp slik vi legger opp øvelsene på kurset.

• Ta opp og skriv stikkord samtidig
• Transkriber bare det du skal bruke
• Ha notater som reserve