Intervjuteknikk i kurset: slik arbeider vi med opptak og gjennomgang

Intervjuteknikk er den delen av kurset der du sitter overfor et menneske og må få fram noe som er verdt å skrive om. Modulen består av tre ledd som følger hverandre: forberedelse, selve samtalen og oppfølgingen etterpå. Vi øver på alle tre, ikke bare på samtalen, fordi de fleste svake intervjuer er svake allerede før første spørsmål stilles.

Som instruktør for modulen legger jeg vekt på at du skal kunne forklare for deg selv hva intervjuet skal bidra med i saken. Er målet å få en forklaring, et vitnesbyrd, en reaksjon eller en bekreftelse? Svaret styrer hvilke spørsmål du velger, hvor lenge du lar stillheten stå og når du bør gå tilbake til noe som ble sagt tidlig i samtalen.

Forberedelsen begynner med å finne ut hva du allerede vet og hva du bare tror at du vet. Vi går gjennom hvordan du setter opp en kort oversikt over temaet, noterer det som må avklares og skiller mellom spørsmål du trenger svar på og spørsmål du har lyst til å stille. Det siste blir ofte for mange.

Deltakerne lager også en enkel plan for samtalen: hvilke tre temaer må dekkes, hva er det vanskeligste spørsmålet, og hvordan innleder du det på en måte som er ærlig uten å være anklagende. Planen er ikke et manus. Den er noe du kan slippe når samtalen tar en bedre retning, men som du kan vende tilbake til når den kommer på avveie.

• Skriv ned hva intervjuet skal bidra med i saken
• Avklar hva som er kjent og hva som må bekreftes
• Velg ut det vanskeligste spørsmålet på forhånd
• Sjekk at opptaksutstyret fungerer før du møter kilden

Åpne spørsmål gir som regel lengre og mer brukbare svar enn lukkede, men de er ikke alltid best. Noen ganger trenger du et presist ja eller nei, særlig når en påstand skal bekreftes eller avkreftes. Vi øver på å kjenne forskjellen og på å bytte mellom de to uten at samtalen stivner.

Et vanlig problem er at spørsmålet inneholder svaret, eller at flere spørsmål pakkes inn i ett. Kilden velger da det enkleste å svare på, og du står igjen uten det du kom for. I øvelsene stiller deltakerne ett spørsmål om gangen, venter, og noterer hva som ble sagt og hva som ble unngått.

Oppfølgingsspørsmål er der intervjuet ofte avgjøres. Det krever at du faktisk hører etter, ikke bare venter på din tur. Vi trener på å fange opp et ord, et tall eller en overraskende formulering og be om en forklaring på akkurat det, framfor å gå videre til neste punkt på listen.

Taushet er et verktøy. Mange fyller pausen selv og mister dermed det som kilden var i ferd med å si. I gruppen øver vi på å la noen sekunder gå, og på å si fra på en høflig måte når et svar ikke svarer på det du spurte om. Respekt for den du snakker med er en forutsetning, også når spørsmålene er ubehagelige.

Øvelsene tas opp, og vi spiller av utdrag sammen. Det kan være uvant å høre seg selv avbryte eller stille tre spørsmål på rad, men det er også den raskeste måten å lære på. Gjennomgangen er saklig og konkret: hva ble spurt, hva kom ut av det, og hva kunne vært spurt annerledes.

Alle får tilbakemelding fra både instruktør og medelever, og alle gir tilbakemelding til andre. Vi holder oss til det som kan høres på opptaket. Dermed blir samtalen om teknikk og ikke om personlighet, og du kan ta med deg konkrete observasjoner til neste øvelse.

• Hørbare eksempler framfor generelle råd
• Én ting å beholde og én ting å endre per øvelse

Intervjuet er ikke ferdig når opptaket stopper. Du skal kunne gjengi det som ble sagt riktig, avklare hva som var offentlig og hva som var sagt i fortrolighet, og vurdere om kilden forsto hvordan uttalelsene ville bli brukt. Vi går gjennom hvordan du noterer dette underveis og hvordan du følger opp dersom noe er uklart.

Sitater skal være til å stole på. Vi øver på å sjekke dem mot opptaket, rydde forsiktig i muntlig språk uten å endre meningen, og ta kontakt på nytt når det trengs. Dette henger tett sammen med pressens etiske retningslinjer, som vi bruker som utgangspunkt i diskusjonene.