Intervjuer i høstmørket: slik forbereder du samtalene som venter

Når mørket kommer tidlig og dagene fylles av budsjettmøter, kommunestyrer, skolestart og sesongåpninger, er det mange som trenger å snakke med noen. For deg som skal lære journalistikk betyr det gode treningsmuligheter. Folk er hjemme igjen etter ferien, og de har ofte tid til en lang samtale hvis du spør i riktig tone.

Jeg underviser i intervju og etikk, og jeg ser hvert år at kursdeltakerne har mest utbytte når de bruker høsten til å øve på ekte samtaler. Det trenger ikke være store saker. En frivillig i en lokal forening, en lærer som har gjort noe nytt i klasserommet eller en nabo som kjenner historien til et gammelt bygg gir deg materiale nok.

Denne teksten handler om det som kommer før, under og etter selve samtalen. Vi tar det i den rekkefølgen, slik vi gjør i gruppen på kurset, hvor intervjuene tas opp og gjennomgås sammen.

Mange tror at et godt intervju handler om å være rask og kvikk i øyeblikket. I praksis vinner du det meste på forhånd. Før du ringer, bør du vite hvem personen er, hva vedkommende har sagt offentlig, og hva du faktisk trenger å få svar på. Skriv ned i én setning hva saken din handler om. Klarer du ikke det, er du ikke klar.

Lag deretter en kort liste over det du må ha, og en lengre over det som ville vært fint å ha. Under intervjuet er det den første listen som beskytter deg når samtalen sporer av eller tiden går fortere enn planlagt.

Avklar også rammene tidlig: hvor lenge du trenger, om du tar opp lyd, og hva samtalen skal brukes til. Det er både høflig og et etisk minimum. Mange sier ja nettopp fordi du er tydelig på dette fra første melding.

• Finn ut hva personen tidligere har sagt om temaet
• Skriv saken din i én setning før du ringer
• Lag en liste over de tre tingene du må få svar på
• Si fra om opptak og bruk ved avtaleinngåelsen

Åpne spørsmål gir fortellinger, lukkede spørsmål gir fakta. Begge har sin plass, men rekkefølgen betyr noe. Start gjerne med noe enkelt og konkret som personen kan svare på uten å tenke seg om, for eksempel hva som skjedde først. Da slapper samtalen av, og de vanskelige spørsmålene kommer når det allerede finnes tillit.

Unngå å stille to spørsmål i ett. Den som blir spurt, svarer på det enkleste, og du sitter igjen med et hull du ikke legger merke til før du skriver. Hold også spørsmålene korte. Lange innledninger er ofte et tegn på at du egentlig vil si noe selv.

Spør til slutt om det du ikke har tenkt på: er det noe jeg burde ha spurt om? Det spørsmålet har gitt oss flere gode vinkler i kursgruppen enn noe annet, fordi det gir personen lov til å løfte det hun selv mener er viktig.

Den vanligste feilen jeg ser hos nye intervjuere, er at de leser neste spørsmål mens personen fortsatt snakker. Resultatet er et intervju som ligner et skjema. Se heller opp, nikk, og la stillheter stå. Mange sier det viktigste etter en pause som føles for lang.

Når noen bruker et uvanlig ord, gir et vagt svar eller hopper over noe du forventet, er det et spor. Følg det opp med et enkelt spørsmål: hva mener du med det? Kan du gi et eksempel? Slike oppfølginger er selve håndverket, og de lar seg ikke forberede helt.

Notater er et supplement til opptaket, ikke en erstatning. Skriv ned tidspunkt for de sitatene du vil finne igjen, så slipper du å høre gjennom en time lyd i etterkant. Det sparer deg for mye tid når fristen nærmer seg.

• La pausene stå i noen sekunder
• Følg opp uvanlige ord med et enkelt spørsmål
• Noter tidspunkt for sitater du vil bruke

Intervjuet er ikke ferdig når du legger på. Hør gjennom opptaket mens du husker situasjonen, og sjekk at sitatene du vil bruke faktisk lyder slik du trodde. Små forskjeller i ordlyd kan endre meningen, og det er din jobb å gjengi det som ble sagt, ikke det du husker.

I kursgruppen spiller vi av korte utdrag fra deltakernes egne opptak og går gjennom dem sammen. Vi ser på hvor spørsmålene ble for lange, hvor en oppfølging uteble, og hvor personen sa noe som ble stående uten kommentar. Det kan være ubehagelig første gang, men de fleste merker raskt forskjellen i neste intervju.

Er du i tvil om et sitat, ring tilbake og kontroller det. Folk setter vanligvis pris på det, og du viser at du tar dem på alvor. Det hører også med til god presseskikk.

Du trenger ikke vente på en stor sak for å bli bedre. Velg én person i uken å snakke med, helst noen du ikke kjenner fra før, og sett av tjue minutter. Ta opp samtalen med tillatelse, og hør gjennom den dagen etter med en blyant i hånden.

Sett deg ett mål per intervju. Én uke kan det være å stille kortere spørsmål, neste uke å bruke flere oppfølginger. Å jobbe med én ting av gangen gir tydeligere fremgang enn å prøve å rette opp alt på en gang.

Skriv til slutt tre linjer om hva som fungerte og hva du vil endre. Etter noen uker har du en liten logg som viser utviklingen din, og du går inn i vinteren med bedre vaner og flere kilder enn du hadde i oktober.

• Ett intervju i uken, tjue minutter
• Hør gjennom opptaket dagen etter
• Ett mål per samtale, tre linjer logg