Fem vanlige feil i intervjuet, og hvordan du unngår dem

Den vanligste feilen jeg ser i kursgruppen, skjer før intervjuet har begynt. Deltakeren har en avtale og en tidsramme, men har ikke satt seg inn i hvem personen er, hva vedkommende har sagt tidligere, eller hva saken egentlig dreier seg om. Da ender samtalen ofte med at kilden må forklare det du kunne lest deg til, og tiden går med på bakgrunn i stedet for det som er nytt.

Forberedelse trenger ikke ta lang tid. Les det som allerede er skrevet, finn ut hva som er udiskutabelt og hva som er omstridt, og skriv ned hva du faktisk vil ha svar på. Én setning om hva saken er, hjelper deg å holde kursen når samtalen sidespor.

Vi øver på dette i gruppen ved at hver deltaker legger frem en kort plan før intervjuet, og de andre peker på hull. Det er ofte lettere å se andres mangler enn egne, og det gir en vane som varer lenge etter kurset.

• Les tidligere omtale av personen og saken
• Skriv ned hva du vil ha svar på, i én setning
• Finn ut hva som er omstridt og hva som er kjent

Mange stiller spørsmål som kan besvares med ja eller nei. Det føles trygt, fordi svaret er enkelt å notere, men det gir lite å bygge en sak på. Kilden svarer kort, og du står igjen med en ny runde spørsmål å finne på mens opptaket går.

Åpne spørsmål som begynner med hvordan, hva skjedde og hvorfor gir kilden rom til å fortelle. Det betyr ikke at du skal slippe kontrollen. Et godt intervju veksler mellom åpne spørsmål og presise oppfølginger som ber om et tall, et navn eller et eksempel.

Et annet mønster er ledende spørsmål, der du legger svaret i munnen på kilden. Hvis du spør om ikke dette var et stort svik, får du kanskje et ja, men du har ikke hørt kildens egne ord. Prøv i stedet å be vedkommende beskrive hva som skjedde, og bruk sitatet fra det svaret.

• Bytt ja/nei-spørsmål med hvordan og hvorfor
• Be om ett konkret eksempel når svaret er vagt
• Unngå å formulere svaret for kilden

En liste med spørsmål er nyttig, men den kan bli en hvilepute. Når du konsentrerer deg om neste punkt, går du glipp av det kilden sier akkurat nå, ofte den setningen som ville gjort saken bedre. Deltakere som leser opp spørsmål etter tur, får gjerne et intervju som låter som et skjema.

Det som skiller et godt intervju fra et middels, er oppfølgingen. Når kilden nevner noe uventet, stopp og spør mer. Listen din kan ligge til sist. Vi lar deltakerne høre på egne opptak i gruppen og merke av hvor de burde ha spurt videre, og de fleste finner flere slike steder enn de trodde.

Stillhet er også et verktøy. Mange fyller pausen selv fordi de er ukomfortable, men kilden fortsetter ofte hvis du venter noen sekunder. Det kan komme det beste sitatet i hele samtalen.

• Bruk listen som støtte, ikke som rekkefølge
• Spør videre når noe uventet dukker opp
• Tål noen sekunders stillhet

Teknikk er en undervurdert feilkilde. Opptaket startet ikke, batteriet var tomt, eller støyen i kafeen gjør halve samtalen uhørlig. Andre skriver for mye for hånd og mister blikkontakten, slik at kilden slutter å snakke naturlig.

Test utstyret før du møter opp, velg et sted der dere kan høre hverandre, og si tydelig fra at du tar opp. Skriv korte stikkord med tidspunkt, slik at du kan finne tilbake til de viktige delene uten å høre alt på nytt. Det sparer mye tid når fristen nærmer seg.

Etter intervjuet bør du gå gjennom materialet samme dag, mens du fortsatt husker sammenhengen. Marker det du vil sitere, og sjekk at gjengivelsen er riktig. I kurset hører vi opptak sammen i gruppen, og det gjør at feil i sitater blir oppdaget før de havner i en tekst.

• Test opptaket før du setter deg ned
• Si fra til kilden at du tar opp
• Gå gjennom materialet samme dag

En feil som kan bli alvorlig, er å ikke avklare vilkårene for samtalen. Er vedkommende kjent med at utsagnene kan gjengis med navn? Er noe sagt off the record, og forstår begge hva det betyr? Misforståelser her kan skade tilliten og i verste fall en person som ikke var forberedt på å bli sitert.

Avklar rammene i starten og gjenta dem om det dukker opp sensitivt stoff underveis. Pressens etiske retningslinjer er et godt utgangspunkt, og vi går gjennom dem med konkrete eksempler i kurset. Hold deg til det som er avtalt, også når et sitat fristerer.

Husk også at kilder som sjelden snakker med media, trenger tydelig informasjon om hva som skjer videre. Si når saken kommer til å publiseres, og om vedkommende får lese sine egne sitater. Dette er ikke en plikt i alle tilfeller, men det er god skikk når det passer.

• Avklar navn og bruk av sitater før du starter
• Vær tydelig om hva off the record betyr
• Fortell hva som skjer videre med samtalen

Den siste feilen handler om vane. Mange gjør intervju etter intervju uten å se tilbake på hva som fungerte. Da gjentar de samme svakhetene, selv om de gradvis blir mer rutinerte. Rutine uten gjennomgang gir ikke nødvendigvis bedre resultater.

Sett av ti minutter etter hvert intervju til å skrive tre ting: hva som gikk bra, hva du ville gjort annerledes, og hva du ikke fikk svar på. Det er en enkel oppskrift, men den virker over tid, særlig om du sammenligner med noen andre.

I kursgruppen deler vi opptak og tilbakemeldinger, og det er ofte her deltakerne lærer mest. Å høre seg selv stille et ledende spørsmål er mer overbevisende enn at en instruktør sier det. Det krever litt mot å legge frem eget arbeid, men gruppen er liten og tonen er saklig og støttende.