Fem feil i redigeringen av egne tekster, og hvordan du unngår dem

Den vanligste feilen jeg ser, er at deltakerne retter og skriver på samme tid. Setningene pusses før hele saken står, og så oppdager man at tredje avsnitt egentlig burde vært først. Da er timene brukt på tekst som må kastes.

Skriv først, rediger etterpå. La utkastet ligge en stund, helst over natten, og les det så som om en annen hadde skrevet det. Ofte blir det klart hva som er poenget, og hva som bare er oppvarming.

I kurset skiller vi derfor mellom to økter: først får saken sin form, deretter kommer språket. Det gjør tilbakemeldingene mer presise, fordi vi snakker om ett lag av gangen.

• Få hele saken ned før du begynner å pusse
• La teksten hvile før første redigeringsrunde
• Rediger struktur først, språk til slutt

Tittelsetting er håndverk, og freistelsen er å ta litt i. En tittel som antyder en konflikt som ikke finnes i teksten, gir leseren en dårlig start og redaksjonen et troverdighetsproblem. Det rammer også deg som frilanser.

Kontrollen er enkel: kan du peke på avsnittet som dekker det tittelen sier? Hvis ikke, må enten tittelen eller teksten endres. Tittelen skal være en ærlig kortversjon, ikke en lokkemat.

Vi øver på dette i gruppen ved at hver deltaker lager tre titler til samme sak, og de andre vurderer hvilken som er mest presis. Den mest spenstige er sjelden den beste.

Når du redigerer en annens tekst, er det lett å skrive den om etter eget språk. Resultatet er en tekst forfatteren ikke kjenner igjen, og som ofte mister sin egen stemme. God redigering handler om å gjøre teksten bedre på forfatterens premisser.

Spør deg selv hva forfatteren ville ha sagt, og hjelp vedkommende å si det klarere. Foreslå heller enn å overstyre, og forklar endringene. Da lærer også forfatteren noe til neste gang.

I øvelsene bytter deltakerne tekster og leverer redigeringsforslag med kort begrunnelse. Det er overraskende hvor mye lettere det er å se andres svakheter enn sine egne, og det trener blikket.

• Behold forfatterens stemme
• Begrunn hver større endring
• Foreslå i stedet for å skrive om

Mange sjekker etikken helt på slutten, hvis de husker det. Da er det gjerne for sent, for bildet er valgt, sitatene er satt og saken føles ferdig. Spørsmål om hensyn til kilder, samtykke og samfunnets interesse bør stilles underveis.

Spør hvem saken kan ramme, om noen har fått svare på kritikk, og om en person i bildet eller teksten er tydeligere identifisert enn nødvendig. Slike vurderinger tar få minutter hvis de gjøres tidlig.

Vi bruker konkrete eksempler fra pressens etiske retningslinjer og lar gruppen diskutere hvor grensen går. Det finnes sjelden ett fasitsvar, men det finnes alltid en begrunnelse du kan stå inne for.

Den siste feilen er å levere ufullstendig kontrollert tekst i håp om at redaktøren tar det. Navn med feil stavemåte, tall som ikke stemmer og sitater som er litt omskrevet, er de feilene som svekker tilliten raskest.

Lag en fast sluttsjekk: navn, titler, tall, datoer og sitater mot notater eller opptak. Les teksten høyt, og les den en gang bakfra for å se på detaljene. Det tar ti minutter og sparer mange rettelser.

I kurset legger vi inn sluttsjekken som en egen del av hver innlevering. Etter noen uker blir den en vane, og tekstene dine kommer tilbake med færre merknader.

• Kontroller navn, tall og sitater mot kilden
• Les høyt for å fange tungt språk
• Bruk den samme sjekklisten hver gang